Uncategorized

Bidrag 8:

Kald Ild - av M.S Sæther

Vi hører sammen.
Hvorfor kan ikke du se det lengre?
Jeg er din, og du er min.
Det er sånn det alltid har vært. Uten at vi nødvendigvis visste om det. Det startet den ene gangen, på klubben.
Du visste det da.
Det var du. Som tok initiativ. Som betalte den drinken.
Det var din leilighet vi dro til.
Vet du det?
Vet du hvordan alt det andre forsvant, alt som var igjen var en ild. I brystet mitt.
Den brant for deg den.
Det gjør den fortsatt …
Jeg skjønner ikke.
Hvorfor sa du det du sa?
Jeg er ikke gal.
Jeg må bare vise deg at vi hører sammen. Det er skjebnen.
Blikket ditt som var så vennlig, ertende, inviterende, utfordrende, tiltrekkende..
Når jeg ser det nå er det nesten bare frykt..
Vi hadde det så fint. he
Du og jeg mot verden som hatet oss.
Jeg kan ikke se deg med noen andre. Jeg kan ikke tenke på det.
Det var for vårt beste at hun forsvant.
Jeg mener det, når jeg sier at jeg ville ha gjort allting for deg. For oss.
Du forandret livet mitt for alltid. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet. Du er i drømmene mine, du er i fjesene på folk jeg går forbi på gata, du er i mørklagte vinduer, du er i hjertet mitt, du er i hodet mitt.
Du er min.

Han nistirret ned på den enkle notatboken. Papiret på siden var krøllet, som om noen hadde holdt i det mange ganger. Noen av ordene var skriblet over så det var umulig å lese. Herregud. Han måtte komme seg vekk herfra. Først innbydelsen til å være med i et rituale, og da var det nesten som tatt ut fra film, et rødt pentagram på gulvet, ‘’venner’’ av henne som sto rundt med kapper, og nå dette. De var allerede over. Hvorfor kunne hun bare ikke skjønne det? Det gikk ikke. Hun var for spesiell, for en enkel kontorrotte som han. Han var nysgjerrig, og kjedet seg.. og likte henne. Den utstrålingen av noe ukjent som kom fra henne var tiltrekkende, og det var kurvene hennes også men.. det var ganger som dette det gikk altfor langt. Nå innså han at han skulle ha fått politiet involvert for lenge siden. Uten å lage så mye som en lyd, la han boken tilbake på sminkebordet han fant den på.. og så opp i speilet.

De isblå øynene dekket av øyenskygge som rant nedover kinnene hennes, den svarte leppestiften som nesten gikk i ett med mørket, den bleke huden trakk til seg det lille lyset som kom fra den halvåpne døra, en baseball-kølle som var sekunder unna å slå til.. det var det han så.