Torucon Gameshow!

Posted on Posted in Nyheter, Program, Scene

Norge er så klart best i verden. På alt. Ikke sant? Det har vi tenkt å finne ut av under årets Torucon. Og den beste måten å finne ut av dette er så klart å få 3 norske cosplayere til å konkurrere mot 3 utenlandske cosplayere. I en konkurranse med så dumme, rare og morsomme oppgaver som overhodet mulig! I alle fall blir det morsomt for oss som kan se på!

Deltakerne vil måtte vise kunnskap, kreativitet, innovasjon, og ikke minst: En vilje til å kjempe til siste mann (eller kvinne, eller person av annet kjønn, Torucon er åpent for alle) for å kunne hale seieren i land. Hvem vil bringe heder og ære til hjemlandet sitt? Hvem kommer til å måtte leve i skam frem til neste år? Blir det Team Norway eller Team International? Kom til hovedscenen lørdag kl. 16.00 for å bevitne denne episke striden!

 

Men først, la oss introdusere årets deltakere:

 

Team Norway

Vi møter Team Norway i en hytte på fjellet. Eller ved fjorden, hva enn du synes høres mest norsk ut. Omgitt av kvikklunsj, ski, lusekofter og oljepenger sitter de der. Christina Erring, Elisabeth Erring og Eirik Lie Reiersen. Norges eneste håp for å komme gjennom denne prøvelsen med æren i behold. De vet alle sammen at det er typisk norsk å være god. Og det har de tenkt å fortsette med.
“Hva ønsker dere å si til Team International?” spør vi. “Gjerne på engelsk da, sånn at vi er sikker på at de skjønner det.” føyer vi til, før de rekker å si noe.
Søstrene Erring ser på hverandre i et kort øyeblikk. Det er nesten som om de kommuniserer uten å måtte si noe. Vi ser på i fascinasjon. Christina snur seg så mot oss, og ser oss rett inn i øynene. “Hils dem og si,” starter hun, “You might have skills and talent, but we have TWO Errings.”
Elisabeth stiller seg ved siden av søsteren, og nikker samtykkende.
Vi kjenner at vi har litt gåsehud. Tanken på å konkurrere mot begge søstrene på en gang… Den er skremmende.
Eirik reiser seg også, med cocktailglasset i hånda. Han smiler mot oss, sjarmerende, men den type sjarmerende som etterlater seg en dolk i ryggen på deg. “Hils dem at,” sier han, “I want to wish you good luck. Because that’s the only way you have a chance to win.” Det går kaldt nedover ryggen vår. I det vi snur oss for å sette kursen mot Team International hører vi bak oss: “Two danes and a swede went into a bar to drown their sorrows after losing a Game Show, but they couldn’t afford the drinks…” Resten av setningen drukner i ekte, norsk latter. Oljepengene daler sakte ned mens vi beveger oss mot det store utland.

 

Team International

Første stopp på reisen for å hilse på Team International er i Sverige. Vi er omgitt av midtsommerstenger og köttbullar på alle kanter, mens ABBA spilles på alle radiokanaler. Det er her vi skal møte Peter Sörensen. Årets svenske deltaker for Team International. Peter møter oss hjemme hos seg. Et vakkert sted, om enn litt… underlig. Vi er ikke helt sikre på om det dempede skrik vi hører i det fjerne, eller om det er enda mer ABBA. Lukten av kjemikalier og knitringen av elektrisitet er det ikke mulig å ta feil av. “Så, eeh.. Har du fått tenkt noe på en hilsen til Team Norway?” spør vi. Peter snur seg mot oss, smiler avvæpnende. “Jaa, det har jag.” svarer han, og vi slapper av litt mer. “With the power of science at my call, no one is safe.” sier han og smilet endrer seg til noe annet. Vi rygger sakte bakover mot døren.

 

Etter dette setter vi kursen mot Danmark for å hilse på våre siste to deltakere for Team International. Danmark er kjent for å være flatt. Det er enda flatere enn flatt. Røde pølser og halvlitere med øl dukker opp over alt. Vi sliter litt med å finne frem, da danskene ikke snakker noe forståelig språk og vi må gjette oss til hva det er de prøver å fortelle oss. Men etter en stund finner vi dem. Enda et søskenpar. Baldrian Kjær-Thomsen og Fabian Kjær-Thomsen.
De tar vel imot oss, tror vi i alle fall. Det er som sagt ikke mulig å forstå hva de sier. Så vi slår over på engelsk. “Have you thought out a greeting for Team Norway?” spør vi.
Baldrian ser på oss, smiler skjevt og sier: “Hello trolls from the far, far north. The southern isles sends their regards.” Vi svelger og tenker på hva som skjedde sist vi hørte at noen “sends their regards”. Fabian snur seg mot oss. Smilet forsvinner fra øynene hans når han sier: “WE SHALL FEAST ON THE BLOOD AND BONES OF THE FALLEN NORWEGIANS AS WE DANCE IN A FOUNTAIN OF THEIR BLOODY REMAINS!” Smilet kommer tilbake til øynene hans, og han tilføyer: “Also, we accept cake as a holy sacrifice to ease our rage of victory.”
Vi nikker, og takker alle høyere makter for at flyet vårt tilbake går veldig snart.

 

Tid: Lørdag kl. 16.00

Sted: Hovedscenen, Cosmos

 

 


Foto:  Erring-søstrene: Privat, Eirik: Torygan Photography, Peter: Privat, Baldrian: Mike Mørch, Fabian: Privat